Her er et lovly bilde av Grete og Anne Line etter 12 timer paa flyet.
Mona (misjonaer) hentet oss paa flyplassen og vi fikk plass i hennes soete lille fiat.
Vaart foerste ekte brasilianske maaltid. Buffé for 4.90 real, dvs 15 norske kroner. Snakk om lykke for fattige matglade studenter. (PS: Marie, vi holder av en plass til deg.)
Mona guidet oss gjennom byen foer hun maette paa jobb, saa vi fikk stiftet bekjentskap med handlegaten. Vi portugisisk spraakloese ble forlatt i sentrum, og maatte finne hjem paa egenhaand.
Tro det eller ei, men vi klarte faktisk aa kjoepe is.
Her er vi paa (den riktige) bussen som tar oss hvor langt som helst for 5 kroner.
Vi er saa heldige aa faa bo rett ved Wal-Mart. Her kan vi finne alt vi trenger, akkurat som OBS. We already love this place.
Sjekk prisen: Kun 6 kroner for pakka. Synd vi ikke faar benyttet oss av dette tilbudet.
Grete sikret seg likevel litt for resten av turen, i tilfelle.
Glade og fornoeyde paa vei hjem fra Wal-Mart. I kveld kan vi ha fest og invitere alle hyggelige naboer.
For oss virker det som brasilianerne har all verdens med tid. Dette er noe uvant for oss som kommer fra travle Norge med oppgaveskriving. Vaart nye motto er altsaa at tiden gaar ikke, den kommer.
