Jeg har nå jobbet på hjerteovervåkningen i 3 måneder, men har allerede sagt opp jobben! Ja, nå ble dere sikkert overrasket, for jeg har jo gitt utrykk for at jeg virkelig ønsket denne jobben. Og ja, det trodde jeg også, helt til nå. Den siste måneden har vært veldig utfordrende og tøff, og jeg er rett og slett helt ferdig. Denne jobben er tøffer for meg enn det jeg hadde trodd, desverre. Det er selvfølgelig for tidlig å si at jeg ikke kommer til å komme inn i ting, for det gjør jeg sikkert, men jeg har en indre uro som ikke forsvinner.
I tillegg har pappa fått tilbakefall av kreften, noe som ikke gjør situasjonen noe bedre akkurat. Ettersom jobben til nå har tappet meg helt for krefter og energi, så har jeg lite overskudd til livet utenfor jobben. Så jeg har derfor grublet og tenkt nøye igjennom dette, og har kommet frem til at det ikke er verdt det. Ikke nå i hvert fall. Er lei for å si det jenter, men jeg er så lei av å være sykepleier. Jeg tror nok at jeg kommer til å bruke høsten til å finne ut av ting videre. Kanskje jeg bare kommer til å jobbe med noe helt annet. Eller kanskje Marie og jeg skal ut i den store verden en tur, men det vet vi ikke helt sikkert ennå.
Jaja, snakk om at ting forandrer seg raskt, både på godt og vondt. Jeg jobber ut april på Ullevål, og så er jeg "arbeidsledig". Jeg har heldigvis en søster som trenger hjelp i blomserbutikken, i tillegg til at jeg sikkert kommer til å ta noen ekstravakter et sted for å tjene til livets opphold. I sommer har jeg fått jobb på sykehjemmet på Rømskauen, så jeg er på ingen måte arbeidsledig. Dersom dere har forslag på hva jeg eventuelt kan gjøre til høsten, så tas dette imot med takk:)
Anne Line